Medlemsmøter – en egen læringsform
Medlemsmøter er i bunn og grunn en egen læringsform som supplerer kurs, konferanser, litteratur og artikler, mener Jan H. E. Wiese.
Interessen for HR Norges medlemsmøter er større enn noensinne. Dette kan være en konsekvens av den stadig økende aktiviteten i organisasjonen, men noe av årsaken kan også være at det har bygget seg et spesielt læringsmiljø.
- Kurs, konferanser og artikler gir fagtilfanget for HR Norges nettverk, mens medlemsmøtene har som hovedformål å gi bearbeiding, utvikling og nyskaping. Medlemsfora er toppen av læringspyramiden, sier Wiese som har stått bak en rekke slike møter i HR Norge de siste årene.
Keith Sawyer kom i vår ut med boken “Group genious. The creative power of
collaboration” (Basic Books 2007). Han beskriver og gir eksempler som viser at grupper som regel fremstår som langt mer kreative og skapende enn de samme personene hver for seg. Det interessante er at han trekker dette perspektivet videre og over i teori knyttet til uformelle nettverksdannelser. De store oppfinnelsene har for eksempel ikke vært resultat av enkeltpersoners klarsyn eller geni, men en konsekvens av mange enkeltpersoners innsats og utveksling av mindre ideer og oppdagelser. Ofte med stor geografisk avstand.
Det er som en kinesisk eske. Det store nettverket, Internett, inneholder et mindre nettverk som igjen gir råd om et enda mindre nettverk, nemlig det som alt opprinnelig handlet om: det faktiske møtet mellom noen få mennesker. Mye kan deles og utveksles, men å skape noe sammen med andre, det skjer best i møtet, ansikt til ansikt.
Læring via internett og nettverk
- Vi bruker internett for å lære og oppsøker nettverk som aldri før, men for aktører i kunnskapssamfunnet, er møtet helt avgjørende, mener Wiese.
Det skjer noe spesielt når nettet fører deg inn og frem til de gode møtene ansikt til ansikt. Det oppstår en form for refleksjon som tekniske løsninger aldri kan erstatte, sier Wiese. Og tilføyer at mange sier det er en slags magi ute og går når man deler kompetanse og nye ideer i en åpen og god diskusjon. Du opplever oftere at det nyttige tilfaller deg, mer enn at du henter det frem.
- Ta coaching og mentoring-forumet vårt som eksempel. Samtale og diskusjon er det absolutt viktigste på disse møtene. Vi er nå en stamme av personer som er blitt ganske godt kjent med hverandre, vi har fått en viss tradisjon rundt avviklingen av møtene og det er endel nettverkskontakt på tvers utenom møteserien, sier Wiese. Og mener at den læringen som skjer i slike fora blir mye bedre og mer kreativ.
De indre prosessene i et godt medlemsmøte - det som foregår mellom deltakerne og i den enkelte deltakers indre dialog - blir selvsagt preget av de ytre rammene en medlemsorganisasjon gir. Arenaen har i utgangspunktet et godt faglig renommé og en viss tyngde. Deltakerne er kjent med, eller oppdager underveis i møtet, at deres bidrag blir tatt vare på og gitt oppmerksomhet. Deltakerne blir en del av denne helheten. Jeg ser at det bygger tillit, selvtillit og, ja, rett og slett inspirasjon. Ordskiftet og diskusjoner går lettere, og folk sitter selvsagt å diskuterer inni seg også.
- Nettverket er et fellskap med stort potensiale. Et jordsmonn som inneholder kunnskap og kunnskapsemner. Når personer møtes og snakker sammen på en åpen og improviserende måte så vokser ny kunnskap opp og frem, sier Wiese.
Han mener at denne formen for kunnskapsdannelse i åpne nettverk er et nytt fenomen og tror det vil få mer fokus fremover. Som Saywer i “Group Genius” påpeker, så har uformelle og åpne nettverk der kunnskap deles uten bindinger, et sterkt kreativt og skapende potensiale. Elektroniske kanaler kan bidra til utveksling av kunnskap. Enda viktigere er relasjon og samspill. Om du har en hvilken om helst formell eller ikke formell ansamling av folk, har du også muligheten til å tiltrekke deg kunnskap.













