Litt liten i selskapslivet?

Av Jan H.E.Wiese

Føler vi oss litt små av og til, vi som jobber med HR? I selskapslivet er det som regel nødvendig å oversette og heller si ”ja, altså… det betyr at jeg jobber med personal og organisasjonsutvikling og sånn…” Det er skuffende få som kjenner fagbetegnelsen. Noen og en hver kan ha problemer med selvfølelsen. Ville det hjelpe å vite at det sitter HR-statsråder i regjeringen til flere av verdens mest folkerike nasjoner?

En av dem heter Arjun Singh. Han er Minister for Human Resource Development i India. Der var man kanskje tidligst ute med å bruke HR som betegnelse på regjeringsnivå. På hjemmesiden finner vi etableringen beskrevet med følgende, nærmest poetiske, formuleringer: “There has been an increasing awareness that the people of the country should be looked upon as its valuable resource – Indeed the most valuable resource - and that our growth process should be based on the integrated development of the citizen, beginning with childhood and going right through life. It is increasingly realised that all relevant instruments and agencies contributing to or responsible for, this growth should be integrated in order to ensure all-round development. In pursuance of this idea a new ministry was created under a suggestive name, Ministry of Human resource development, on 26 September 1985.” - Vi kan med andre ord slå fast at nærmere 1 milliard mennesker i litt over 22 år, har hatt sin egen HR statsråd.

En annen vi kan identifisere oss med, er The HonourableMonte Solberg, Minister of Human Resources and Social Development of Canada. Han er en av 25 ministre i den Canadiske regjering. Hans departement har til formål å være en nasjonal HR avdeling, som skal bidra til å bygge et sterkere og mer konkurransedyktig Canada. Departementet skal hjelpe Canadiere "in making choices that help them live productive and rewarding lives”. Dette skal skje gjennom en politikk som bidrar til at alle får brukt sitt talent, sine ferdigheter og sine ressurser, i læring, i arbeid og samfunnsliv. Statsråd Solberg og hans departement skal bidra til å hjelpe folk gjennom de ulike overgangene i livet, heter det. Fra familie med barn til senior, fra skole til arbeid, fra en jobb til en annen, fra ledighet til ansettelse og fra arbeid til pensjonsalder. Dessuten vil man ”engage our employees, establish a healthy work environment, nurture a culture of teamwork, and build our leadership capacity”.

Solberg sies for øvrig å har markert seg i historien gjennom å være den aller første politiker som – ved å bruke sin ”Blackberry” (hypertrendy mobiltelefon) - blogget direkte fra det Canadiske Underhuset umiddelbart etter et uventet vedtak. Han var imot vedtaket, men dette skjedde allerede i 2005, lenge før han ble HR-statsråd for Canadas 24 millioner innbyggere.

Under denne ukens vandring i HR på internett dukker flere pussigheter opp. En kort og konsis beskjed popper opp på skjermen: ”All MoHR staff, be sure to wear batik on the 1.” - MoHR viser seg å være en forkortelse for Ministry of Human Resource. En av 28 ministerier i – Malaysia! Deres overordnede målsetting sies å være en konkurransedyktig arbeidsstyrke i et harmonisk industrielt miljø med sosial rettferdighet. Visjonen er “to be the leader in the development and management of a World Class workforce.” Den Malayiske Minister of Human Resources har hatt sin posisjon siden desember 1999 og heter Dr. Fong Chan Onn. Han er den tredje av verdens HR-statsråder, ansvarlig for omtrent 18 millioner innbyggere.

Norge er en liten nasjon. Men vi får kanskje HR i regjeringen, før eller siden også. Hvem vet?

Hvorfor Dr. Fong Chan Onn, sammen med resten av det Malayiske HR-departementet, skal ha på seg batikk kommende lørdag den 1.desember, vites ikke. Men vi antar at noen av dette nyhetsbrevets lesere eventuelt kan informere oss.

Uansett har du kanskje mer å foretelle ved julebordet nå, hvis samtalen skulle dreie seg inn på HR?

Av Jan H.E.Wiese