Likelønn, nei takk?

Det er stor forskjell på mannlige og kvinnelige studenters forventninger til lønn i første jobb. Dette viser tall fra studentundersøkelsen WorkRep Norge 2007, gjennomført av Reputation Institute og Apeland Informasjon.
Gjennomsnittlig forventer mennene å få kr 29 500 i måneden i første jobb, mens kvinnene forventer å få kr 26 100. Over 2000 norske studenter, fra kategoriene; Okonomiske fag og samfunnsfag, Naturvitenskapelige og tekniske fag og Humanistiske fag, deltok i undersøkelsen. (Les WorkRep)

Overvurderer menn seg selv, eller er kvinner for beskjedne?

- Både og. I tillegg søker menn seg i mindre grad til yrker med lav 
lønn: offentlig sektor og omsorgsyrker, sier Nils M. Apeland i Apeland Informasjon. Han mener lønnsforventninger i noen grad vil påvirke lønnsnivået i første jobb, fordi det påvirker hvilken jobb kandidaten vil ta.
- Gutter har generelt sett mer selvtillit på hva der er verdt i lønnsammenheng enn kvinner, sier Gro Møllerstad, daglig leder i rekrutteringsfirmaet Hodejegerne Møllerstad Christiansen AS.
- Undersøkelsen er jo interessant fordi den viser at forskjellene på kvinne- og mannslønn begynner allerede med lønnsforventingene etter endte studier, sier Møllerstad. Hun peker også på at der det er mulighet for forhandlinger ser vi at forskjellene i kvinne og mannslønn øker enda mer.
- Selv om kvinner har killerinstinkt er de ofte tøffest når de skal forhandle betingelser på vegne av andre enn seg selv, erfarer Møllerstad. Under ukentlige intervjuer med noen av de ”flinkeste jentene i klassen”, opplever hun at mange jenter er redd for å bli opplevd som grådige. Hun tror dette kan være noe av forklaringen til at jo høyere lønnsgrupper en snakker om, jo større forskjeller er det i kvinner og menns lønn.
"- Menn er mer konkurranseinnstilte og ”verdifastsetter” seg selv ut fra hvor høy lønn de oppnår. Kvinner derimot synes det er vanskeligere å være en tøff forhandler utelukkende for å få opp prisen på ”eget hode”. De er gjerne mer opptatt av selve jobben. Stillingen i seg selv er en ”verdifastsettelse””, skriver Møllerstad på Likelønnskommisjonen sine nettsider. Her peker hun også på at mens menn argumenterer lineært og forventer at det i forhandlinger fremsettes krav og motkrav mens man diskuterer seg fram til en løsning, så argumenterer kvinner mer relasjonelt og ender til slutt ut i å framsette et ønske eller en oppfordring.

Har vi likelønn i Norge?

Torsdag i forrige uke kastet prinsesse Märtha Louise landet ut i en likelønnsdebatt, etter å ha uttalt i et intervju at vi har likelønn i Norge. Politikere sto i kø for å kritisere prinsessen, mens en av prinsessens ellers ivrigste kritikere, Trygve Hegnar for en gang skyld støttet prinsessen.
Lik lønn for arbeid av lik verdi ble nedfelt i likestillingsloven i 1978, men kvinner tjener fortsatt mindre enn menn i alle bransjer. Årsakene til dette kan være flere. Kvinner velger lavt lønnede utdanninger, jobber mer deltid, jobber i lavtlønnsyrker, tar ut omsorgspermisjon, tar fri når barn er syke eller ofrer seg for familie og barn. Kvinner har også andre verdipreferanser enn menn og noe av grunnen til lønnsforskjellende kan skyldes manglende likestilling i hjemmet.

Men er det også slik at heltidsarbeidende kvinner som gjør samme arbeid som sine mannlige kolleger får mindre betalt?
- Forskjellen mellom menn og kvinner i lavlønnsyrker er på 2,5 prosent, men stiger opp til 17 prosent for høylønnsyrker, sier Møllerstad. Hun henviser her til tall fra til Kjersti Misje Nilsen ved Institutt for samfunnsforskning som har analysert norsk lønnsstatistikk for å finne årsakene til at menn og kvinner får ulik lønn og presiserer:
- Da snakker vi ikke om den generelle lønnsforskjellen mellom menn og kvinner, men om den uforklarlige biten der forskerne har vært inne og tatt ut alle variabler.

Lønnsrapporter viser følgende:

• For heltidsansatte kvinner under ett utgjorde gjennomsnittlig lønn 86,8 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte menn i 2006, det samme som året før. Tilsvarende tall i 2002 var 86,0 prosent. Les rapport for 2007 her (s.5).
• Følgende statistikk fra regjeringen, viser at det fortsatt er stor lønnsforskjell på heltidsarbeidende kvinner og menn, innenfor alle bransjer, i alle typer yrker, for alle utdanningsnivå og aldersnivå.

Slik kan HR sikre lik lønn

HR Norge anbefaler å ta utgangspunkt i stillingen fremfor tittel når man skal bygge et system for lønnsfastsettelse. Ved å dissekere den enkelte stilling/stillingskategori, kan man definere tyngden på stillingen og på det grunnlag bestemme hvordan den skal belønnes i forhold til andre stillinger i virksomheten og arbeidsmarkedet virksomheten er en del av.
- Det å ha en systematisk gjennomgang av tyngde i stilling og individuell vurdering basert på objektive kriterier, er veien  å gå for å sikre likelønn mener Even Bolstad i HR Norge. Selv tror han at mye av grunnen til at kvinner har lavere lønn kan være at mennene synes å være mer orientert mot penger mens kvinnene leter etter andre verdier.
- Mye av forskjellsbehandlingen i arbeidslivet skyldes at det ikke er likestilling i hjemmet. Når "risikoen" ved å ansette en mann i "omsorgs- og småbarnsalder" er like stor som ved å ansette en kvinne i samme, vil mye av det som mange arbeidsgivere opplever som saklig grunn til forskjellsbehandling forsvinne. Men så lenge det er etterlatt et inntrykk av at kvinner er mer ustabil arbeidskraft, og at det er de som tar hovedbyrden ved omsorgspermisjon, barns sykdom, oppfølgning av fritidsaktiviteter, omsorg ved samlivsbrudd etc, er jeg redd kvinner vil bli hengende etter lønnsmessig, særlig i forhold til såkalte "karrierejobber". I realiteten ser man ofte at familiene tar disse valgene selv, ved at høyt kvalifiserte kvinner ofte prioriterer hjemmearenaen mens ofte mindre kvalifiserte menn prioriterer karriere og jobb. Det taper ikke minst arbeidslivet på, sier Bolstad