Tips en venn

Av Ove Hansrud

Fotballsupportere og TV-seere har i årevis latt seg underholde, begeistre og forarge av den digre mannen med det voldsomme temperamentet som skriker, gjør mindre pene bevegelser til dommeren, "shower", slår hjul og farer opp og ned sidelinja som en tulling. Derfor har de som ser på Tom Nordlie som en klovn og en bajas selvfølgelig rett. Men bare fem prosent!

Du kan møte Tom Nordlie i "Fri dressur" på konferansen HR Norges Beste 10. desember.

Reflektert og grundig

Unna laglederbenken, unna det vanvittig kjøret med 150 i puls og 17.000 elleville tilskuere på tribunen er Tom Nordlie en rolig, sindig kar som sjelden lar seg vippe av pinnen. Han har glimt i øyet og elsker en kjapp replikk og en practical joke. Men er mest av alt den reflekterte, grundige lederen og treneren som vet hvordan han skal få en prestasjonsgruppe til på fungere optimalt. Som vet at han har solid fotballfaglig ballast som han kombinerer med sin utdanning som lærer og spesialpedagog og sin bakgrunn både som salgsleder og som lærer og veileder for funksjonshemmede barn.
Han har kalt sin lederstil for ”kontrollert sinnsyk”. I det ligger nettopp det å være seg selv, å være ekte, å være ærlig og gi absolutt alt. Men at det samtidig ligger en klar plan og et grundig arbeid bak det som skjer ute på banen.

Flyr ikke rundt og brøler

Selv blir han av og til lei bajas-stemplet: Det blir helt feil når folk skal bedømme meg ut fra at jeg sparket til ei vannbøtte for flere år siden, eller at jeg har latt det koke i enkelte andre situasjoner. Jeg er meg selv og jeg lever meg inn i situasjoner. Men jeg flyr da ikke rundt og brøler og sparker bøtter hele tiden!
Måten jeg agerer på ute på banen er naturlig, i all støyen og med det trøkket vi opplever. Jeg må ha autoritet, og gi beskjeder så spillerne oppfatter det. Da nytter det ikke å samles på benken å tro vi kan ta med alle på råd og få på en konsensusbeslutning. Men i hverdagen er det selvsagt annerledes.

Forankring

Jeg legger rammene, men involverer selvsagt spillerne og diskuterer med dem om vi hvilket opplegg vi skal følge, og hvorfor. Alt vi gjør, er basert på hardt, systematisk arbeid, og det må selvsagt være forankret blant spillerne. Har vi ikke den forankringen, hjelper det ikke hva jeg gjør.

Tett på

Det som er viktigst for ham som leder og trener er å komme tett innpå hver enkelt spiller:
I en spillergruppe finner jeg alle mulige slags typer: den utadvendte, den introverte, analytikeren, filosofen. Som leder og trener må jeg vite hva som tenner den enkelte, hva som motiverer ham og hvor grensen går. Jeg må vite hvordan de reagerer i ulike situasjoner og hvilke tilbakemeldinger de tåler og reagerer positivt og negativt på. For å finne den grensen må jeg krysse den og få dem forbanna. Ut fra dette må jeg lede og motivere og drive involveringspedagogikk for å skape et pedagogisk miljø hvor alle føler seg trygge og hvor det foregår en kontinuerlig læring. Her er det ikke bare snakk om å terpe fotball, men å skape ulike arenaer hvor det er naturlig at alle blir hørt. Ikke bare nøkkelspillerne, men også 17. mann i troppen. En måte å gjøre det naturlig for alle å ta ordet og delta i diskusjonen på, er at alle holder fem minutters foredrag i garderoben. Og da snakkes det om alt mellom himmel og jord. 

Ærlighet og uenighet

Vi jobber hele tiden må skape en kultur hvor det er naturlig med dønn ærlige tilbakemeldinger. Begge veier. Hvis jeg vet at en spiller ikke er god nok til å spille i førsteelleveren, gir jeg ham ikke falske forhåpninger med ulne tilbakemeldninger, men klar beskjed hvor landet ligger og råd og anvisninger om hva han skal jobbe med for å forbedre seg. Så må selvsagt jeg tåle klare meldinger tilbake.
Du kan selvsagt ikke gå rundt og tro at skal skje i fred og fordragelighet hele tiden. Det må være meningsforskjeller og litt pirring oss i mellom. Hvis alle smiler og er fornøyd, er det et klart tegn på at det mumles i korridorene. Og det er i hvert fall ikke bra!

Tøft og stormfullt

Det er et tøft liv: Alt brettes ut i media. Alt dreier seg om resultater. En fotballtrener er ekstremt resultatavhengig. Han sitter løst. Plutselig står han uten jobb. Den ene dagen genierklæres han for noe han har gjort – den neste er han en idiot av samme grunn. Noe Tom Nordlie har fått erfare til fulle. Han har opplevd mer enn de alle fleste andre i sitt fargerike fotballliv. Han har trent nesten halvparten av klubbene i årets tippeliga, har fått sparken i full offentlighet og kjent mediastormen feie over sitt snauklipte hode en rekke ganger. Han tåler mye, men ikke alt.
Du er ikke bare fotballtrener. I tillegg det som skjer i fotballen har du dine personlige opp- og nedturer: sykdom og dødsfall i nær familie, hverdager som skal takles. Når du i tillegg er høyt profilert og får sparken i full offentlighet gjør det noe med deg. Akkurat det kan jeg mye om!
Det er også noe han snakker mye om i sine foredrag. Og tro ikke at en økt med Tom Nordlie på scenen er noe strøkent multimediashow. Nei, han er seg sjæl der også: Intens. Tett på. Bare han og et par tusjer. Og garantert ikke kjedelig!

Meld deg på HR Norges Beste og få med deg Tom Norli i "Fri dressur".

Fakta:
Tom Nordlie (47) er en av de mest markante fotballtrenerne i Norge og har trent ikke mindre enn 13 klubber: Løvenstad, Bærum Sportsklubb, Lørenskog , Strømmen, Skjetten, Vålerenga, Odd Grenland, Sandefjord, Start, Viking og Lillestrøm, Kongsvinger og nå Fredrikstad. Han ledet Odd Grenland opp til Tippeligaen og en respektabel 7. plass året etter. Han rykket ned med Vålerenga, og ledet Sandefjord til kvalifisering for Tippeligaen to ganger, uten å klare opprykk. I Start ble han nærmest genierklært, da han tok over en gjeng unggutter og rykket rett opp i Tippeligaen etter å ha ledet 1. divisjon fra frøste tilsiste serierunde. Og året etter ble det sølv. I 2006 ble ingen god sesong for Start, men etter å ha blitt løst fra kontrakten tok han over etter Tom Prahl i Viking og klarte å unngå nedrykk. Han klarte å beholde plassen i 1. divisjon med Kongsvinger i fjor. I år ble det et uventet nedrykk for Fredrikstad.