Et konkurransedyktig Norge

Økt kamp om stadig færre kvalifiserte medarbeidere er både dagens og fremtidens største utfordring, viser en ny Europisk undersøkelse, ”The Future of HR in Europe”. Bak undersøkelsen står paraplyorganisasjonen EAPM som HR Norge er en del av og Boston Consulting Group (BCG).
- Mangel på arbeidskraft er i dag et større samfunnsproblem enn arbeidsledighet. Vi slåss om hendene og hodene ikke bare med virksomheter innen EØS, men også utenfor, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
”Vi er ikke gode nok på å tiltrekke oss høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft, og vi er heller ikke unge nok eller mange nok til å holde samfunnshjulene i gang alene”, uttalte EU-kommisjonens president Jose Manuell Barroso i forrige uke. Høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft utgjør i dag bare 1.7 prosent av den totale europeiske arbeidsstokken, mens både Australia, Canada og USA ligger atskillig bedre an med henholdsvis, ti, syv og tre prosent.

I uken som har gått er mediefokuset rundt problematikken satt på dagsorden også her til lands:

• Kampen om olje- og gasstudentene er så hard at Norges største selskap StatoilHydro betaler for å fly gode internasjonale studenter til Trondheim, melder Aftenposten.
• Administrerende direktør, Vibeke H. Madsen i Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), mener at Norge i likhet med våre naboland, må ta i bruk skatteincentiver for å tiltrekke utenlandsk arbeidskraft, skriver Mandag Morgen.

EU-kommisjonen har vedtatt å innføre et såkalt ”blue card” for å tiltrekke seg attraktiv arbeidsinnvandring. ”Blue card” ordningen vil tillate høyt kvalifisert arbeidstakere fra ikke-europeiske land å ta seg jobb innen EU, så sant de har et bindende jobbtilbud, melder euobserver.com.

”Blå kort” – ja takk

Even Bolstad i HR Norge støtter "blå-kort" ordninger, som gjennom det europeiske arbeidsmarkedet også  vil berøre Norge. I tillegg mener han vi må få til en forenkling av prosedyrer for arbeidstillatelse og at arbeidstillatelse til en ettertraktet person automatisk også genererer arbeidstillatelse for en partner.

Skattfordeler – ja takk

- I prinsippet er ikke skattelette for utenlandsk høykvalifisert arbeidskraft mye annerledes enn skatteordninger som har vært praktisert for våre nordlige landsdeler, sier Bolstad som mener dette kan være et godt tiltak i forhold til de gruppene der Norge har et rent lønnsmessig handikap. Han legger til at det er i beste fall en myte at høyt kvalifisert arbeidskraft lengter etter å jobbe under "arktiske" lønns- og arbeidsvilkår som er lavere enn det de kan få hjemme. Og peker på det faktum at lønningene også i lavkostland som India nå stiger kraftig.
- Globaliseringen innebærer en konvergering av vilkår, på tvers av nasjonalstatene. De ytre rammer for arbeidsvilkår harmoniserer gjennom overnasjonale avtaler, sier Bolstad og setter fingeren på fire forhold:

• Flyt av arbeidskraft er en realitet, samtidig som regioner og land konkurrerer om de attraktive virksomhetene. Over tid kan derfor Norge vanskelig opprettholde helt andre lønnsnivåer, skatteregimer eller innvandringsprinsipper enn landene rundt oss.
• Myndighetene må regulere ut fra hva som er samfunnets helhetlige interesser. I den forbindelse må man også forholde seg til at særinteressegrupper kan ha ønsker som er i konflikt med hva samfunnet totalt sett er tjent med, f.eks. å begrense innvandring innen ”sitt” fagfelt for på den måten å styre tilbudssiden av arbeidsmarkedet.
• Norge ønsker virksomheter med høyt verdiskapings-potensial. Da er kvaliteten på hodene ofte mer viktig enn kostnaden på dem, og tiltak må derfor settes inn mot hva som oppfattes som ”privilegerte” grupper også i andre samfunn. Det må derfor tydeliggjøres i opinionen at argumentasjon og tiltak knyttet til arbeidsinnvandring er helt andre enn i forhold til flyktning- og asylpolitikk.
• Helsevesen og omsorg skriker etter arbeidskraft. Men her er vi allerede internasjonalt konkurranseledende på lønns- og arbeidsvilkår. Samsvar mellom ”sykdom” og hvilke tiltak som iverksettes er derfor viktig. Dette er eksempel på et område hvor skatteincentiver antakelig er lite egnet.

Bedriftstiltak

Rapporten, ”The Future of HR in Europe” foreslår følgende tiltak for bedrifter som ønsker å forbedre evnen til å møte utviklingen på dette mest kritiske området for europeiske virksomheter framover:

• Bedøm framtidig behov for talenter i lys av strategiske krav, slik som ønsket fart i framtidig vekst eller ønske om framtidig lokalisering.
• Overvåke og håndtere rekrutteringen av framtidige ledere
• Identifisere typen ansatte man søker og finne de beste mulige måtene å få tak i dem på.

- I framtiden vil vi se at mer av at store konserner nærmest holder ”beauty contests” mellom enheter, land og regioner i henhold til hvor de skal velge produksjon og utvikling, mener Bolstad.

Relaterte lenker:

• Mangel på talenter rammer Europa
• Kampen om polakkene
• En reise i HRs nye roller