Arbeidskraft søkes – lønnsfesten fortsetter

Lønnsveksten i 2007 blir i snitt 5,6 prosent, sier SSB. Og festen fortsetter i 2008.

I 2008 blir lønnsveksten på hele 5,9 prosent, mener SSB. Finansdepartementets prognose er på noe mer nøkterne 5 prosent. Med fortsatt lav inflasjon, videreføres trenden fra det siste tiåret: Solid vekst i reallønn (lønnsvekst – konsumprisvekst) og kjøpekraften (reallønnsvekst korrigert for skatte- og avgiftsendringer).

Men bak et gjennomsnitt skjuler det seg til dels stor spredning blant sektorer, bransjer, virksomheter, yrkesgrupper og ikke minst individer. Noen bransjer har stort underskudd på arbeidskraft, kombinert med tilsvarende god betalingsevne. Dette legger grunnlag for særlig kraftig lønnsvekst. Andre bransjer eller virksomheter har andre vilkår. Når lønnsforskjellene øker, blir det også vanskeligere for disse virksomhetene å styre etter en ”forventningsnorm” for lønnsvekst i samfunnet.

Veksten i de totale arbeidskraftkostnadene i Norge det siste året ligger skyhøyt over 25 andre land vi blir sammenlignet med, viser ferske tall fra OECD.

Fra juni 2006 til juni 2007 steg arbeidskraftkostnadene innen industrisektoren med 11,3 prosent. Tallene fra OECD viser at kostnadene i Norsk industrisektor langt overstiger lønnsveksten i de andre 25 landene vi ble sammenlignet med. Som en kontrast har Finland fått lavere arbeidskraftkostnadene siste år.

I følge Teknisk ukebald peker Roger Bjørnstad, forsker i SSB, på to hovedforklaringer til lønnsveksten.

For det første må den sees i sammenheng med det stramme arbeidsmarkedet her i landet. Vi har svært lav arbeidsledighet og fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft.
For det andre går norsk næringsliv som det suser, og det vises på kontiene til Ola og Kari Nordmann. Norge har en tradisjon for at arbeidstakerne får en del av kaka når virksomhetene går med solide overskudd. Arbeiderne får sin del i form av høy lønnsvekst. Denne mekanismen er nok ikke like klar i land utenfor Norden.

Erfaring viser at arbeidsledigheten må bli langt lavere i Norge enn i andre land før lønnsveksten blir svært høy. I tillegg gjør den sammenpressete norske lønnsstrukturen at høyt kvalifisert kompetanse er langt billigere her enn i mange andre land.

Toppen kan være nær

Tor Steig, sjefsøkonom i NHO, fremla NHOs halvårsrapport og økonomibarometer denne uken. Tallene som er innhentet fra NHOs virksomheter tyder på at flaskehalsene i arbeidsmarkedet blir enda tydeligere. Veksten i arbeidskraftbehovet i NHO-bedriftene anslås til 2,7 prosent for 2008.
Med en antatt arbeidsledighet på 2,5 prosent - satt opp mot ubesatte stillinger på hele 8 prosent - er det vanskelig å få regnestykket til å gå opp.
– Uten økt arbeidsinnvandring og tjenesteimport, vil det bli krevende å unngå økt kostnadspress og en betydelig svekket konkurranseevne, sier Steig.

To av tre NHO-bedrifter bruker allerede utenlandsk arbeidskraft – innen IKT og reiseliv svarer over 80% at de vil benytte seg av utenlandsk arbeidskraft.
Trenden om at virksomhetene søker dit hvor arbeidskraften og kompetansen befinner seg er også tydelig; en økende andel av bedriftene svarer at de har eller planlegger investeringer i utlandet.

Det er altså langt flere jobber som ser etter hender og hoder enn det er hender og hoder som ser etter jobber. Det gir også nye muligheter - høykonjunkturer er en gylden mulighet for å få de marginale arbeidstakergruppene inn i arbeidslivet.
– NAV sine tiltak må være innrettet mot å løfte den enkelte arbeidstaker mot den kompetansen bedriftene etterspør. Vellykket skreddersøm kan øke yrkesdeltakelsen i befolkningen, sier NHO og Steig.