Stress – en alvorlig helserisiko

Stressbegrepet dukket opp i faglitteraturen for ca. 50 år siden, hvor det meget spesifikt beskrev en del organiske forandringer hos forsøksdyr som oppstod som en reaksjon på forskjellige fysiske belastninger (kulde, smerte, sult etc.) over lengre tid. Senere ble stressbegrepet , spesielt i løpet av 1960 årene utvidet til å omfatte psykiske reaksjoner på belastende livsvilkår (søvnløshet, irritabilitet og nedtrykthet) hos mennesker. ”Jeg føler meg så stresset for tiden”, har blitt en vanlig uttalelse.
Samtidig med denne utvidelsen av stressbegrepet fra fysisk til psykisk stress har det også skjedd en utvidelse av begrepet. Det betyr ikke lenger bare en reaksjon på belastende og ubehagelige livsvilkår men det dekker også de livsvilkår som kan medføre stress. På denne måten kom begrepet ”jobbstress” til å bety de forhold på en arbeidsplass (for eksempel tidspress) som medførte stressreaksjoner hos mange av de ansatte. Hos arbeidspsykologer ble stressbegrepet beskrevet som en blanding av de to forholdene. Både arbeidsmessige belastninger og stressreaksjoner hos de som ikke taklet press fremkalte forskjellige stress symptomer.

En ny engelsk undersøkelse viser at disse tre ganske forskjellige betydningene av stressbegrepet forekommer i nesten like stor utstrekning i dagligtalen hos ”vanlige mennesker”. Man kan derfor komme til å snakke forbi hverandre fordi man har forskjellig betydning av ordet. To arbeidspsykologer bestemte seg for å kartlegge forskjellene gjennom grundige intervjuer av 45 ”vanlige” mennesker fra en lang rekke ”vanlige” arbeidsplasser. Intervjuene viste for det første at man klart kunne gjenkjenne de tre ovennevnte betydninger av stressbegrepet hos intervjuobjektene. Litt over en fjerdedel definerte stress som en ytre belastning på arbeidsplassen, som for eksempel tidspress, ubehagelige arbeidsbetingelser, manglede kontroll over arbeidsoppgaver og ikke minst manglende trygghet. Litt færre, dvs. en knapp fjerdedel, definerte stress som en ubehagelig tilstand karakterisert av fire ting: Følelsesmessig ubehag (angst eller depresjon), adferdsmessige endringer som å bli mer oppfarende og isolert fra andre, psykiske endringer som å miste oversikten og få nedsatt konsentrasjonsevne samt fysiske og kroppslige endringer som trøtthet, søvnløshet og mageproblemer.
Dette bidrar naturligvis til ytterligere forvirring rundt stressbegrepet, da noen legger vekt på de følelsesmessige og psykiske symptomene, andre på fysiske symptomer og enkelte fremhever adferdsmessige endringer som uttykk for stress.

De ansatte bærer selv ansvaret
Utover å bli spurt om hva arbeidspress egentlig betyr, ble de 45 intervjuobjektene spurt om hva som kan gjøres for å redusere stress på arbeidsplassene. Svarene på dette vakte en viss undring og bekymring hos arbeidspsykologene. Tre fjerdedeler av de spurte mente det var den enkelte ansattes ansvar å unngå stress for eksempel ved å forbedre sin arbeidsmåte, mosjonere og gjøre avspenningsøvelser. Kun en fjerdedel mente at det var arbeidsgivers ansvar å unngå at de ansatte blir stresset gjennom å gi de ansatte bedre kontroll over arbeidsflyten og ved å redusere krav og tidspress.
Det er klart at begge metoder kan og bør tas i bruk for å redusere stressfølelsen som åpenbart plager mange mennesker i dagens samfunn. De fleste arbeidspsykologer mener nok i motsetning til de ansatte at det i større grad er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeidsplassen for den enkelte slik at de aller fleste kan trives i arbeidet uten å bli stresset eller gå så langt som å bli syke av stress.

Kilde: HR News