Streiketrussel – hva nå?

Les også: Relatert artikkel

Tekst: Even Bolstad, daglig leder i HR Norge

Her får du noen tips som kan være greie å ha med seg når temperaturen stiger i media, på arbeidsplassen og ikke minst i eget hode:

1. Partene skal leve sammen etter at konflikten er over
Følelser er en del av spillet. Det er legitimt og naturlig å bli forbannet, irritert og ønske motparten et visst sted. Men ting kommer til å roe seg. Det er viktig ikke å skape sår som vanskelig lar seg reparere.
”Pust med magen og tell til ti”.

2. Du er en brikke i et spill, aksepter det
Essensen i en streik eller lockout er å utmatte motparten slik at han gir etter. Striden ledes av de sentrale partene, godt hausset opp av media. Du aksepterte din rolle som ”fotsoldat” den dagen du meldte deg inn i fagforening/arbeidsgiverorganisasjon eller skrev under en tariffavtale.
De sentrale partene er avhengige av å skape press nedenfra. Forbered deg derfor på systematiske forsøk på splitt og hersk, initiert av lokale eller sentrale parter. Forbered deg på at streik følges av hva som noe misvisnede benevnes som ”passiv” lockout. Hensikten er som regel å balansere belastningen blant konkurrerende arbeidsgivere (motvirke ”splitt og hersk”), presse motparten eller i siste instans å fremprovosere en tvungen lønnsnemnd.

3. Les deg opp på arbeidsrett
Partene er ganske klare på prinsippene før en konflikt inntreffer. All erfaring tilsier imidlertid at jussen har en tendens til å drukne i en kakofoni av følelser, taktikkeri, retorikk og mer eller mindre presis mediedekning så snart konflikten er et faktum.
Vet du hvordan du skal forholde deg til uorganiserte og personer innenfor andre tariffområder i en streikesituasjon? Kan du rådgi dem som blir permitterte om sine rettigheter? Hva er permitteringsreglene? I hvilken grad kan ledere arbeide i en streikesituasjon? I hvilken grad kan du omfordele arbeid i akkurat din virksomhet?
De fleste arbeidsgiverforeninger og arbeidstakerorganisasjoner har veiledninger, og noen av dem er gjort fritt tilgjengelig. Se for eksempel NHOs veiledning til sine bedrifter, denne gir en oversiktlig og balansert grunnleggende innføring

4. Vær forberedt på at det du ikke vil skal skje kan skje likevel
Det er relativt kort fra du blir fortalt at det foreligger en streiketrussel for akkurat din virksomhet og frem til streiken er en realitet. Dette er en ekstrem situasjon som de færreste har spisskompetanse på og enda færre har planer for. Husk at det ofte er linjelederne som får den tøffeste belastningen ved streik i egen virksomhet. Er du sikker på at de kjenner prinsipper og kjøreregler og er forberedt på den konfliktsonen de kastes inn i? Hva gjør du ved sabotasje? Hvordan håndterer du sjikanering av dem som har rett og plikt til å fortsette sitt arbeid? Hva gjør du dersom leverandørene dine ikke blir leveringsdyktige pga streik? Hvordan informerer du dine kunder om konsekvensene av streik i egen bedrift? Har du en ”plan B” klar i forhold til hvordan fortsette driften best mulig, innenfor det juridiske rammeverket du og dine selvsagt er oppdatert på?
Du får nok å henge fingrene i når streiken er et faktum. Gjør derfor hjemmeleksen din på forhånd.

5. Vær konsekvent og korrekt
Streik er en ekstrem situasjon. Ofte kan frontene være steile og følelser er en del av virkelighetsbildet man må forholde seg til. Da skjerpes kravene til tydelighet.
Som arbeidsgiver må du forholde deg til at flere av dem som er i streik ikke har tatt inn over seg konsekvensene av at en slik situasjon oppstår. Vær tydelig på ting som innlevering av arbeidsverktøy, det være seg firmabil, mobiltelefon eller annet. Det at man ikke har tilgang til arbeidsplassen er en selvfølge, men må adresseres på en god måte.
Det kommer sjelden noe positivt ut av å ”slenge dritt” i en slik situasjon – uansett hvor forbitret og irritert du måtte være. Jfr pkt 1

6. Vær klok – ikke men ikke for lur
Det er ingen grunn til ikke å bruke kreativitet. Ha hele tiden punkt 1 i mente, du skal leve sammen med motparten også i etterkant.
I disse før-påsketider kan det være betimelig å minne om:

Fjellvettreglene
1. Legg ikke ut på lange turer uten trening
- sørg for at du har jobbet deg gjennom alternative scenarier
2. Meld fra hvor du går
- sørg for god intern kommunikasjon så vel som tette bånd til sentrale parter. Det er oftest best å spørre om råd før du gjør kontroversielle valg enn å be om hjelp til å reparere i etterkant
3. Vis respekt for været og værmeldingen
- når tariffavtalene står i kø, blir man etter hvert litt ”trett”. Husk at også marginale områder i egen virksomhet eller virksomheter du jobber tett på kan gi store konsekvenser
4. Lytt til erfarne fjellfolk
- bruk sentrale rådgivere for alt hva de er verd. De har spisskompetanse du sjelden besitter.
5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer
- bygg opp faglig og mental beredskap til å håndtere det forventede så vel som det uventede – hos deg og hos dine nærmeste medarbeidere. En del grunnleggende forhold bør sitte som ”ryggmargsreflekser” hos alle med lederansvar.
6. Husk kart og kompass
- les deg opp!
7. Gå ikke alene
- kollektive avtaler betyr at du ikke er alene. Bruk derfor nettverket ditt i størst mulig grad.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu
- Når ting har låst seg, konfliken er et faktum og løsningen synes fjern må noen gi seg. Utfordringen er å gjøre retretten på en måte som gir en illusjon av seier - motpartens utfordring er å skape redningsplanker. Massiv opptrapping med påfølgende lønnsnemnd er en retrettform. Da kan man alltids rette skytset mot regjeringen for å kamuflere egen kollaps. En annen er "å nedsette et utvalg for å utrede". Men generelt er det en skam å snu. Ikke minst i forhold til egne, som lett føler seg "lurt" dersom man står gjennom en konflikt uten å ende opp med et synlig resultat - symbolsk eller materielt. Og husk: Uenigheter på egen side håndteres innad – ikke gjennom media.
9. Spar krefter og grav deg ned i snøen om nødvendig
- det er alltid større entusiasme dag 1 av en konflikt enn dag 50. Forbered deg på at ting kan bli langvarig.

Nå går lærerne bevisst ut i ulovlig aksjon, dårlig kamuflert som "politisk streik". Grunnen er nok ønsket om å markere styrke og vilje før den "ordentlige" lønnsforhandlingen starter. KS svarer rimelig nok umiddelbart med søksmål. Forhandlingsklimaet er satt.

Ha en fredelig og harmonisk tariffvår. Og husk at det kan være greit å ha jobber å komme tilbake til også etter at kruttrøyken har lagt seg.