Nye tanker rundt psykologiske kontrakter
De siste årene er det blitt utført en hel del undersøkelser rundt temaet psykologiske kontrakter. Nesten alle undersøkelser er utført blant ansatte med MBA eksamen eller på leder/mellomleder nivå, man vet derfor ikke om resultatene er like representative lenger ned i rekkene. En britisk konsulent har nå gjort en undersøkelse blant 562 kundebehandlere og han gjort seg en del spennende tanker.
Om psykologiske kontrakter
Tradisjonelle psykologiske kontrakter var bygd på gjensidig lojalitet. Arbeidstaker fikk jobbsikkerhet og forutsigbar lønnsutvikling,
og arbeidsgiver fikk lojalitet.
Nå har vi gått fra livslange ansettelsesforhold og de ansatte kompenseres gjennom avtalte goder, kompetanseutvikling og karriereutvikling.
Dette skal sikre at de ansatte er attraktive på arbeidsmarkedet. Hovedtesen har vært at hvis den psykologiske kontrakten brytes
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver så kommer de ansatte til å finne seg en ny å bedre arbeidsplass. Men det er mange ting
som påvirker hvilke strategier ansatte velger hvis de føler at arbeidsgiver svikter.
Å ha mange muligheter påvirker
Det er en sannsynlighet for at høyt utdannede og ledere, enklere enn andre grupper, føler at den psykologiske kontrakten har
blitt brutt. De har som regel høyere forventninger til arbeidsgiver både når det gjelder jobbinnhold og karriereutvikling.
I tillegg er det enklere for arbeidsgiver å overselge denne typen stillinger, til forskjell fra enklere jobber. Videre kan
ressurssterke grupper også tillate seg å føle seg skuffet, ettersom de har flere kvalifikasjoner og derfor større muligheter
til å finne seg en ny jobb.
Når mulighetene er begrenset
Mesteparten av undersøkelsene rundt psykologiske kontrakter er gjennomført blant ansatte med høyere utdannelse og/eller i
ledende stillinger. Med andre ord vet vi egentlig lite om hvor overførbare resultatene er til andre typer av arbeidstakere.
En britisk konsulent har derfor gjort en undersøkelse blant 560 kundebehandlerne. De ble forespeilet av arbeidsgiver at de
skulle få mer opplæring og ansvar for egne kunder. Dette skulle gi dem større frihet til å løse kundenes problemer hurtigere.
I motytelse skulle kundebehandlingstiden gå ned og kundetilfredsheten gå opp. Dette var et ledd i at bedriften ønsket å tilby
sine kunder topp service og effektivere behandling. Undersøkelser både før og etter endringen viset at de ansatte støttet
opp og var enig i virksomhetens beslutning. De ønsket også endringene. 18 måneder etter at virksomheten gått ut og fortalt
om endringene, gjennomførte man en ny undersøkelse blant kundebehandlerne. De følte seg skuffet over at arbeidsgiver ikke
hadde gitt dem mer ansvar og opplæring. Videre var de frustrerte over at kundene fremdeles ikke fikk den behandling som de
ønsket å gi. Samtidlig registerte bedriften økt sykefravær men ikke økt turnover. Saksbehandlingstiden gikk også opp. Dette
kan være et resultat av brudd på den psykologiske kontrakten mellom bedriften og de ansatte. Det viser at ikke alle velger
å skifte arbeid som en konsekvens av bruddet, men at strategiene for å håndtere slike brudd er forskjellig. For oss som jobber
med HR blir det derfor viktig å styre forventningene slik at ikke den ene parten opplever at det er lovet mer enn det som
holdes. Samt tilpasse strategiene for den psykologiske kontrakten etter ulike yrkesgrupper og etter type stilling.
Kilde: People Mangement
Her er fem tips som kan hjelpe deg å bli en attraktiv arbeidsgiver som beholder verdifulle arbeidstakere:
1. Virksomheten må arbeide med sin image og skape et godt rykte
2. Virksomheten må fokusere på lederskap og hvordan man møter de ansatte
3. Virksomheten må skape en positiv virksomhetsstruktur
4. Medarbeiderne må gis både karriere- og utviklingsmuligheter innen virksomheten
5. Virksomheten må tilby etterspurte goder og satse på personalet
Kilde: Ahrichs, N. 2000. Competing for talent. Consulting Psycologists Press Inc, USA













