Kollega i krise

Av HR Norge red.

En krise kan oppstå akutt, eller den kan oppstå som et resultat av langvarig stress. Hva som utløser en krise for den enkelte kan være vanskelig å forstå for andre, og omfanget av krisen kan man aldri forstå ved bare å se på den utløsende hendelse. Det kan se ut som en ubetydelig detalj, men er dråpen som får begeret til å flyte over.  

Opplever man en kollega i krise er det viktig å ta kontakt med vedkommende. Forhold deg åpent til kollegaens opplevelse uten verken å overdramatisere eller bagatellisere. Vis kjærlig omsorg, vær til stede og vær tålmodig til den kriserammede er over den mest akutte fasen, det er viktig at arbeidsplassen gir rom for å dele følelser og vise omsorg. Ikke prøv å stille noen diagnose, ikke øs av dine egne opplevelser eller komme med meningsløse floskler og ”gode” råd. Det du har opplevd og de tiltak som passet for deg, passer nødvendigvis ikke for andre.

Virksomheten må ha retningslinjer for hvordan krisesituasjoner hos enkeltmedarbeidere skal håndteres. Hvordan skal kolleger agere og hvordan skal arbeidsgiver håndtere dette for å lindre smerte og forebygge langvarige sykefravær?

I Danmark har et psykiatrisk sykehus jobbet med scenarier rundt stressituasjoner, de har engasjert skuespillere som har laget forumteater hvor de spiller fiktive situasjoner som gjenspeiler situasjoner de ansatte står ovenfor i arbeidet. Da får personalet mulighet til å se dette utenifra, reflektere over det de har sett og diskutere dette. Med denne kunnskapen kan de lage retningslinjer for hva de gjør i gitte situasjoner som for eksempel hvis en ansatt bli angrepet av en voldelig pasient. Hvordan skal den ansatte ivaretas og hvilke rolle skal kolleger og arbeidsgiver ta?

Et annet eksempel fra Danmark er en ansatt som opplevde mangel på beredskap hos arbeidsgiver under en krise og kollegaer som ikke taklet situasjonen. Hun ble mobbet over lengre tid og til slutt sykemeldt. Det psykiske presset medførte at de fysiske symptomene ble sterke, hun fikk hodepine, hjertebank, synsforstyrrelser og var veldig anspent. Men det var ingen som skjønte helt hva som skjedde, ikke en gang hun selv da opplevelsen av krise inntraff. Det tok henne to år og komme på bena igjen, og i dag hjelper hun andre med det samme. Hennes tips er alltid å ta kontakt med en kollega man ser endrer adferd, ikke snu deg bort eller neglisjer en kollega som åpenbart ikke har det bra.

I utgangspunktet er det viktig at arbeidsgiver unngår at ansatte kommer i krise på grunn av forhold på arbeidsplassen. Men skulle dette allikevel skje er det viktig at alle kjenner symptomene og vet hva man skal gjøre.

Kilde: Ledelse i Udvikling nr. 4