Kunnskapssamfunnet glemmer de lavt utdannede

Av Paal Leveraas

Camilla Tepfers, partner i inFuture, er sivilingeniør fra NTNU. Hun har vært universitetslektor II ved NTNU, direktør for innovasjon i DnB NOR, hatt en rekke styreverv og har et par gründerskap bak seg.

Rekrutteringsdagene 2013

Men brannfakkelen hun nå sender ut gjelder alle de andre - de som ikke har noen utdannelse.

Og de blir det stadig flere av.

For selv om nær to av fem nordmenn i alderen 24 til 65 år har høyere utdanning, gir det oss tre av fem som ikke har høyere utdanning.

 Nærmere en av tre dropper ut av videregående skole. Dette er en trend som også gjelder for det øvrige Europa.

"Vi må passe oss for ikke å glemme store deler av befolkningen. Norge og verden for øvrig er på vei inn i et polarisert arbeidsliv, med fare for økt sosial uro", sier hun. "I Europa går vi mot et overskudd på 34 millioner arbeidstakere eller -søkere med kun grunnskole."

Hennes beste forslag til å møte denne utviklingen er gjennom tjenesteinnovasjon, et begrep hun stadig kommer tilbake til. "Vi må bruke vår kløkt og evne til innovasjon for å skape arbeidsplasser for denne gruppen, og nøkkelen er innovasjon som sparer kompetanse", sier hun.

Varehandelen er kanskje den sektoren som har greid å møte disse utfordringene best. De innviklede kassesystemene i butikkene betjenes enkelt av ufaglærte mennesker. Innovasjonen her er strekkodeleseren, som flyttet kompetansekravet fra individ til system. Det åpner arbeidsmarkedet for flere.

Camilla AC Tepfers

"Teknologi er en grunnforutsetning her, men dette handler om mer enn teknologisk innovasjon. Internett har vi hatt i flere tiår allerede, men dagens mest vellykkede nettjenester er ikke teknologi, de er konsepter", sier Tepfers. "Det vi trenger fremover er mer konseptinnovasjon og tjenesteinnovasjon."

Eksempelvis vil helsevesenet nesten være tvunget til å tenke radikalt annerledes i tiden fremover.

"Sykepleiere er høyt utdannede mennesker. Skal de fortsatt bruke tiden sin til å hente brødskiver til pasientene, eller skal de utstyres med teknologi som gir dem verktøy som ellers ville krevd en lege?"

Hun nevner også reiseliv som en bransje som kan levere bedre tjenester ved hjelp av lite kunnskapsintensiv arbeidskraft. Å være reiseleder i dag krever inngående kunnskap om stedet man reiser til, men hvis teknologien får jobben med å fremskaffe denne kunnskapen, kan reiselederen fokusere på å formidle den og passe på at alle har det bra. "Og det trengs ingen doktorgrad for å få til", kommenterer Tepfers.

Virkemiddelapparatet vårt henger etter i forhold til denne utviklingen, mener Tepfers.

"Forståelse for viktigheten av tjenesteinnovasjon vokser riktignok frem, og det har vært et skifte de siste fem årene, men fremdeles er systemet ikke er tilpasset tjenesteinnovasjon. Malene passer ikke, måten man jobber frem innovasjon på passer ikke. Dagens virkelighet krever iterativ, kundeinvolvert innovasjon, og selve forskerrollen blir annerledes. Det handler ikke lenger bare om å forske frem, men å forske med.

Du møter Camilla Tepfers på Rekrutteringsdagene 2013. Der holder hun et foredrag om trender i arbeidslivet. Mer informasjon om Rekrutteringsdagene finner du her.