2012: Industri, stat, kommune fikk mer, finans og varehandel mindre

Dette fremgår av Det tekniske beregningsutvalgets foreløpige rapport om lønnsutviklingen i 2012. 

Gjennomsnittlig årslønn i Norge vokste med 4 prosent i 2012. I tillegg kommer 1,75% lønnsoverheng som ikke gir utslag før i inneværende år.

Best ut kommer ansatte tilknyttet arbeidsgivere organisert i Spekter, med unntak av helseforetakene. De plusset på med 4,2 prosent i 2012. Ansatte i stat og kommune, samt arbeidere og funksjonærer i industrien fikk 4 prosent økning. Ansatte i helseforetakene økte med 3,75 prosent.

Finansbransjen måtte nøye seg med 3 prosent, mens ansatte i varehandelen fikk 3,3 prosent lønnsvekst.

Industriarbeidere i Norge er nå 64 prosent mer kostbare enn gjennomsnittet i EU, men høy produktivitet og attraktive, høyt prisede produkter kompenserer i noe grad for den svekkede konkurranseevnen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2012 var anslagsvis 61 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 64 prosent over handelspartnerne i EU. Dette reflekterer delvis norsk industris høye produktivitet og inntektsnivå.

“Vi nyter godt av høy etterspørsel på varer som prises høyt, på den annen side har vi lavere produktivitetsutvikling per ansatt”, kommenterer daglig leder Even Bolstad i HR Norge, som minner om at veksten i BNP tilskrives nettoinnvandringen til landet.

“Drivkraften ligger i olje og gass, som legger listen. Skjermet og innenlandsk norsk sektor klarer i stor grad å holde tritt. De som må konkurrere internasjonalt får problemer når dette kommer på toppen av sterk norsk krone. På den måten får vi en todeling av norsk økonomi”, legger han til og uttrykker uro for utviklingen på lang sikt:

“Vi ser at andre land skyter fart, valuta trekkes ut og arbeidskraft søker hjem, eldrebølgen trekker langsomt teppet vekk under finansieringsevnen til trygder og offentlig sektor, renten stiger og boligprisene stopper opp. Dette gir grunn til uro over den langsiktige utviklingen", sier han.

"Prognosen på prisvekst for neste år ligger under to prosent – bare litt over overheng i stat og kommune. Det betyr at kjøpekraften er sikret nesten uten lønnstillegg. Men det blir tillegg. Det betyr at de fleste får fortsatt kjøpekraftsfest. Med det går vi "mot strømmen" internasjonalt. Sett i norsk sammenheng fortsettelser vi en historisk bra periode for de fleste av oss. På kort sikt betyr dette at norske husholdninger fortatt vil nyte godt av lav rente, som kan tilskrives dårlige tider ute. Det samme gjelder lav inflasjon, som i stor grad skyldes fortsatt billig import, og billig valuta, som gir oss mye for feriepengene.

På lang sikt er kanskje den største fordelen at vi har unngått høy ungdomsledighet og på den måten holdt en generasjon innenfor arbeidslivet, - i motsetning til mange andre land, som kommer til å merke ettervirkningene i generasjoner fremover", avslutter Bolstad.

Lønnsutvikling i ulike sektorer

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng i prosent
	2011	Anslag 2012	2013
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	4,4	4	1¼
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	4,7	4	2
Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel	3,6	3,3	0,7
Ansatte i finanstjenester	4,9	3,0	1,4
Statsansatte	4,2	4	2¼
Kommuneansatte	4,3	4	2½
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	4,1	4,2	1,2
Ansatte i helseforetakene	4,0	3¾	1

Over de siste fem årene har den totale lønnsveksten vært på fra 17,8 til 26,2 prosent, avhengig av gruppering ansatte. Lønnsveksten over ti år illustreres av denne grafen:

Årlig lønnsvekst 2003-2012 i prosent.

Les mer:

• Regjeringen.no: 4 prosent lønnsvekst i 2012